fredag 26. juni 2009

VÅRT ANSVAR

Hun står der igjen som så ofte før,
den lille, i beste kjolen.
Men nå står hun foran en lukket dør
når hun kommer til søndagsskolen.

Så tillitsfullt står hun og venter,
hun tenker: «Nå må de åpne fort,
det kommer jo mange gutter og jenter
som skal på Arméen med sine kort.»

Så får hun mot, - hun banker på
mens hun knuger kortet, det røde,
og venter mens hun undres på
om de er syke, ja, kanskje døde?

Det faller ikke den lille inn
at ingen har tid å forklare
uskyldige, vare, små barnesinn
at kun Jesus bevarer fra fare.

Omsider får hun det hele forklart:
Kapteinen er reist til en annen by.
Et spørsmål hun har, men ubesvart:
«Hvorfor kommer det ikke en ny?»

Hun tenker: «Om jeg bare var stor,
jeg skulle fortelle igjen og igjen
til alle barna på hele vår jord
om Jesus, han som er barnas venn.»

De voksne hun slett ikke kan forstå,
hun sukker, - det kommer en tåre
og øynene fylles, de klare, blå,
så løper hun raskt av gårde.

Hun er så skuffet, den lille,
hun fikk ikke høre om barnas venn
fordi det var ingen som ville
fortelle om Jesus, Frelseren.

Hvor er ditt ansvar, du som er kalt
med ord ifra Jesus selv
til å lyse i verden, være dens salt,
har du sviktet likevel?

(FA-Kontakten nr. 3 1976)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar