fredag 3. juli 2009

SAUESANKING

En liten pike, - hun er bare seks,
springer av sted oppi heien.
Hun er ikke redd hverken troll eller heks,
hun kjenner så godt denne veien.

Her har hun boltret seg fra hun var to
den lystige lille pike.
Snart tripper, snart traver små barnesko,
hun er i sitt kongerike.

Der står jo bjørka som stod der i fjor,
hun hilser så blidt på sin venn:
"I år er jeg nok blitt veldig stor,
men du kjenner meg kanskje igjen?"

Hun traver av sted, hun har arbeid å gjøre
den lille haugtusse, - heienes datter.
En sau og to lam skal hun hjem igjen føre
trygt over bekker og knatter.

Her har de sprunget i hele sommer
sauer og lam, killing og kje,
men nå må de hjem før vinteren kommer
med kulde og is og masse av sne.

Nedover bærer det, sola skinner ....
Den lille budeie mot verden ler,
mens vinden farger små barnekinner,
og øynene stråler mot alt hun ser.

Snart skimtes tunet og husene hjemme
hun vet at der venter mor,
også i år er buskap vel fremme,
her er det tryggeste sted på jord.

(høsten 1977)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar