DEN GAMLE

Ansiktet furet, - grånet hår
finnes vel vakrere syn å se?
Det vitner om svunne dager og år
som satte sitt preg på det.

Preget av strevsomme tider
i kamp for det daglige brød.
ansiktet viser så mange sider
av alt det som livet bød.

Øyet er preget av mange tårer
grått ut i ensomme stunder,
når alt det øynet var havets bårer
det føltes som alt gikk under.

Preg etter angstfulle netter
ved barnas sykesenger.
nå ligger det selv her og svetter,
reisen er snart ikke lenger.

Men likevel vitner det om fred
det ansikt som ligger på puten,
forteller om gleden som óg var med
for Jesus var los på skuten.

Så er da enda losen ombord
her er det ingen fare.
Fredfullt er sinnet, hjertet tror
at Jesus skal skipet bevare.

(feb. 1976)

DEN LILLE FUGLEN

Inn under treets greners skygge
hører man tydelig uttrykk for glede.
En lykkelig fugl i ferd med å bygge
sitt aller første lille rede.

Uten tanke for andre ting
bygger den fort og iherdig.
Den synger og kvitrer og danser omkring
og snart står redet der, ferdig.

Nå kan den hvile så godt i natt
og nyte den stille fred.
Her er den fri både hauk og katt,
den har bygget så trygt et sted.

Og stormen kommer og raser og uler
og sliter i grener og blad.
Den lille fuglen så trygt seg skjuler
og kvitrer stille sitt kvad.

Den omgir seg ikke med perler og skrud
men har et takknemlig sinn.
Den kvitrer en lovsang opp til Gud,
som går like i himmelen inn.

(okt. 1975)

EN BOLIG

En bolig er du
eldgamle Gud
for oss

Ufattelig tanke
men dog -
En bolig er du
fra slekt -
- til slekt

La tanken fatte
hvem du er!

Senk freden -
- tryggheten
- over oss

Dine evige armer
er jo HER!

(juli 1979)